Elnett21-prosjektet gir partnerne mulighet til å utforske hvordan nye konsepter fungerer i virkeligheten.

Elektrifiseringen vil føre til økende strøm- og effektbehov fremover, og for å håndtere dette må det utvikles nye løsninger som er både effektive og som det er økonomi i. Formålet med det Enova-støttede Elnett21-prosjektet er å finne løsninger for å utnytte fleksibiliteten i markedet bedre og redusere kostnader, samt å se på hvordan og i hvor stort omfang man kan legge nye kraftproduksjon der kraftbehovet faktisk er. Både strømpriser og energiknapphet vil framover være viktige drivere for arbeidet som gjøres med forretningsmodeller i Elnett21.

Partnerne Avinor, Forus Næringspark, Lnett, Lyse Energi (leverandør av Smartly) og Stavangerregionen Havn har testet ulike forretningsmodeller. Det har vist seg at løsningene de hadde lavest forhåpninger til før oppstart så langt gir best effekt, i hvert fall når økonomien også skal tas med i betraktningen.

Elnett21 har så langt i prosjektets seks år lange varighet jobbet med tre forretningsmodeller: Den ene er kalt en sesongbasert kapasitetsavtale og innebærer at bruk av strøm kobles ut automatisk når forbruket i et geografisk område går over et gitt nivå. Kunde får da betalt for å ikke bruke strøm.

En annen modell er kalt effektdeling og innebærer en samhandling mellom store aktører som har behov for mye strøm. I denne modellen vil de to aktørene dele på en maksimal grense for hvor mye strøm de to bruker samtidig, og så vil de koordinere seg imellom når de bruker hvor mye strøm.

Den tredje mulige modellen er kalt kortreist strøm og handler om at det er bra å forbruke produsert strøm så nært som mulig der den er produsert.

Christian Øgaarden, Kommersiell leder for Ny forretning i Avinor, understreker at det å skape verdier for eierne alltid må være påplass, selv om vi også har det samfunnsøkonomiske perspektivet med oss.

– Når det gjelder forretningsmodellene Effektdeling og Sesongbaserte kapasitetsavtaler (SKA) har vi erfart at akkurat i vårt område, akkurat nå så er det hverken tilstrekkelig tilgjengelig effekt/fleksibilitet eller behov hos nettselskapet til at det vi anbefaler videre arbeid med disse. Vi har derfor besluttet at vi «parkerer» det videre arbeidet med disse modellene inntil videre, i forståelse med Enova. For SKA er det dog viktig å understreke at styringssystemet dette representerer er ferdig utviklet og testet med positive resultat. Tiden vil vise om dette er modeller for fremtiden, men Elnett21 vil ikke videreføre arbeidet med disse modellene på det nåværende tidspunkt, sier Øgaarden.  

Satser på kortreist strøm

Kortreist strøm med solenergi er på sin side noe Avinor Stavanger lufthavn vil satse på, og de etablerer nå solceller på ca. 10 mål og bygger eget fordelingsnett med styringsenhet som en del av Elnett21. I løpet av 2022 vil også en stor batteripakke være på plass.

Stavangerregionen Havn har siden sommeren 2021 hatt et solcelleanlegg, batteri og styringssystem operativt og har allerede høstet gode erfaringer med dette. I tillegg har Møller Bil (Forus) som er en samarbeidspartner inn i Forus Næringspark etablert solceller på tak.

– Vindkraft var også opp til vurdering, men det er teknologisk og økonomisk enklere å starte med sol på en lufthavn. En lufthavn som Sola kan, ut fra dagens forbruk, produsere tilstrekkelig effekt (kW) en sommerdag til å være selvforsynt med solkraft på et areal tilsvarende 30 dekar, men skal totalforbruket av strøm (kWh) gjennom et helt år (2019 tall) komme fra sol må man ha rundt 150 dekar. Det vil da bli situasjoner på solrike dager hvor overskuddskraft enten må lagres i batteri eller leveres ut på nettet, sier Øgaarden.

Produksjon til eget bruk er det primære målet, men Avinor ønsker også å vurdere modeller som gjør det mulig å selge inn til nettet når de ikke trenger strømmen selv, samt selge strøm til kunder og partnere «innenfor gjerdet».

– Vi har også tro på såkalt «peak shaving», hvor vi lader opp egne batterier og bruker ved behov. Slik kan vi også kutte kjøp fra nettet når det er veldig dyrt, forteller Øgaarden.

Han legger til at økt solproduksjon går hånd i hånd med implementering av elfly. Avinor vil sikre infrastruktur for lading av elektriske luftfartøy på våre lufthavner og forventer en gradvis introduksjon av disse i perioden 2026-2030.

Fakta om testing av forretningsmodeller:
Uttesting av nye forretningsmodeller skjer på to nivå: Et overordnet nivå hvor det arbeides med smarte modeller regionalt mellom partnerne i prosjektet og ett nivå hvor det arbeides med smarte modeller lokalt mellom bygg, kjøretøy, solceller, vindkraft og batterier. 

Resultatene fra demoprosjektet kan danne grunnlag for en framtidig, kunnskapsbasert dialog vedrørende nettselskapenes mulighet til å være en aktiv partner i prosjekter. I tillegg ønsker konsortiet å teste om smarte forretningsmodeller og finansieringsløsninger kan bidra til å forbedre lønnsomheten i batteriløsninger og senke barrierene for at kundene beslutter å anskaffe slike anlegg.

Elnett21
Avinor, Forus Næringspark, Lnett, Lyse og Stavangerregionen Havn er partnere.
Prosjektet startet i 2019 og slutter i 2024.
Totalramme på 110 millioner.

Enova støtter Elnett21 med 40 millioner kroner.